tirsdag 8. desember 2009

THE FIRST FRIDAY AT TOMB!

We worked together with the cows. this is one of the best day, we have learned a lot about cows.

It is already 5 days that we stay at Tomb. we have started to work last thurday with the christmass stuff and the friday with the cattle.















giving food to the cows















milking a cow



and learning how to use " VSM" Volontary System Milking"
this is king of maching using for milking.

then, we teach each other

even we work together, we learn the same things but it is always nice to share your experiences to your teammate. when you share you teach your self :)

now, it is time to feed the little calf.

first we have to prepare the food:

we use this milk poweder for the calf, add it with water and we let it one day after we give it to them.

second, we take 1,5 liter of the milk for the calf and give it to them.



because somes the calf are just 11 hours, we have to give them name and number so, have to put them their number.

























and we end the day with giving name to the 3 calfs!














i put the the name and the number of the new calf in the computer.
calf number 2859 is called sthela! ;)













the best part of it was to have fun together


that was nice day with the perfect team and nice people! :)

torsdag 3. desember 2009

Stella skriver i bloggen sin :)

New life at Tomb!





we arrived at Tomb the second of december, everybody looks busy and hurry, it is because, they prepare big event this sarturday.
then, we went for our first dinner, the husfar presented us to the student, everybody applaused and that was very nice!

New life, new adventure and new learning!


PARK!










WE ARE READY FOR THE TOW NEXT MONTHS

søndag 29. november 2009

Ifanadiana

Ifanadiana! Eventyret er i gang på ordentlig! Språkkurset i Antsirabe var nærmest som en generalprøve å regne, nå er livet på Madagaskar i gang! Skogen på østkysten av øya ønsket oss varmt velkomment den 7. november.

Vi bor på en hybel inne på tunet til prosjektet vi jobber i. Og etter en ukes tur på landsbygda (der mer enn 10 små jordhytter er definert som by), skjønner vi at det å bo på tun, det innebærer en enestående mulighet til privatliv. Gode greier…
Vel, hverdagen er flott! Vi storkoser oss! Snakker ikke på langt nær flytende gassisk, men tre uker her har jammen økt ferdighetene. Det er ikke mange som kan engelsk her, prosjektlederen og sekretæren kan littegrann, men snakker helst gassisk. (Om det skulle bli krise er det bare å ta en telefon til en misjonær som kan tolke, så null stress…). De vi jobber i lag med, et par gutter i 20-åra, kan ikke engelsk, men er ivrig på å lære det (samt å lære bort sitt eget språk), så ordboka mi har begynt å bli ganske slitt. Den er mer i bruk enn den ligger stille… Om vi er tre personer som sitter å sår eller prikler, er det gjerne to som jobber og en som slår opp ord.

Det er helt spesielt å jobbe her, vi snakker gjenbruk av rustne spiker. Det er jo bare å ta en stein og slå til spikeren er rettet ut, for å så slå den inn dit den skal med den samme ”hammeren”. Vi lager grøfter ( og har ikke helt forstått om det vanngrøfter eller terrasser vi lager, det vil vise seg med tiden…), og krattet fjerner vi ikke med bensindrevet ryddesag, men med en landskaftet sigd. En smule inneffektivt, men da gir det jo for så vidt mer arbeid for folk, og det er jo bra!
Og skogbruket er like dann, men steike, det er tungt arbeid! Det er en gjeng karer som holder på i området, så vi ser litt av det. De feller og kvister trær med øks, og legger stammen oppå et stativ. Èn står oppå og en står under, og sager planker for hånd. Pustedraga deres høres på lang avstand… Det er folk som jobber beinhardt!
På fritiden er vi stadig på besøk borti stua/soverommet (det er jo samme rommet) hos en arbeiderfamilie på tunet. Da går det i spill. Kortspill, steinspill og talvespill. De skulle lære oss et nytt spill, og tegnet i vei på ei tavle. Det var mistenkelig likt et ludobrett, og snart var mistanken bekreftet. Brikkene var kvister, kritt og stein i passe størrelser.

En annen gang var det en liten haug med grus, vi klødde oss i hodet mens han stablet dem opp, men så var det jo bare (stein-)mikado. Hvem trenger vel masseproduserte glatte pinner med ulike striper når man kan lage noe eget? Men den største hit’n om dagen, det er UNO! Hadde med kort fra Norge, og det tar helt av! Alle her synes det er gøy, bare å nevne uno så kommer ALLE! Moro.

Ja, det var litt oppdatering fra regnskogen på Madagaskar. Kort oppsummert: Herlige folk, himmelsk frukt og en god teammate! Jeg trives!!!






mandag 16. november 2009

Olve skriver i bloggen sin :)

Et kapittel er slutt, et nytt har begynt...
Plutselig var tiden her da vi skulle forlate Den Norske Skolen og de andre «Haldingene». Lørdag forrige uke satte Helene og Miriam kursen for Ifanadiana, mens Merethe og Maria drog til Tana på Søndagen. Litt rart var det å skulle skilles etter å ha bodd sammen en måneds tid, samtidig som jeg så veldig frem til å komme igang med arbeidet.

På søndagen fikk jeg plutselig en telefon om at det var endring i planene, vi måtte pakke og komme oss av gårde til Tombontsoa så fort som mulig. Planen var å reise mandag morgen, men hvem har vel hørt om planlegging i afrika:)

Da vi kom frem blei vi møtt av husmor på internatet som hadde gjort klar et åttemannsrom på internatet for meg og Petter. Vi hadde fått beskjed om at vi skulle få et eget hus litt for seg selv, men det blir visst seinere. Noe jeg har lært under mitt Madagaskar opphold så langt er at fleksibilitet er en nødvendighet! Det var en trivelig liten hybel de hadde stellt istand for meg og Petter, med egen dusj og do, og etterhvert til og med gasskomfyr og kjøleskap og greier. Skulle jeg sette fingeren på noe måtte det være at senga mi var en halvmeter for kort, men jeg har hørt det bare skal være sundt å ligge i fosterstilling;)

Mandag morgen startet med en felles morgensamling for alle elevene kl. 7, med flott lovsang, en liten andakt og litt praktisk info. Fikk med oss såpass at det var snakk om noe besøk fra Norge:) Etter å ha vært en tur i Antsirabe for å kjøpe inn litt mat og andre nødvendigheter, var vi på mølla og fikk en liten innføring i det daglige arbeidet og prosessen der.

Neste dag blei vi satt i sving av en nordmann ved navn Rolf som hadde startet noen prosjekter ved skolen. Han skal være på Tombontsoa noen uker nå for å få satt opp et pasteuriseringsannlegg for melk og støpe en ny brønn. Han har visst lang erfaring på området og har gravd blant annet 40 brønner over en treårsperiode rundt om i Afrika. Han er en jærbu med stor entussiasme og arbeidslyst! Tirsdagen og onsdagen feiet og systematiserte vi et delelager i verkstedet etter beste evne. Resten av uka gikk med til å demontere en gammel tresker samt forberedelser til brønnprosjektet. Støpinga skulle egentlig ha starta på torsdag, men ettersom sementblanderen viste seg å ikke ha noen motor, så måtte det hele forskyves til lørdagen.

Den første uka ved Tombontsoa er plutselig over. Det har vært utrolig spennende og lærrerikt og jeg ser allerede frem til en ny uke!! I helga har jeg og Petter reist tilbake
til Den Norske Skolen som bare ligger en ti minutters kjøring fra skolen med buss. Godt å komme hit å senke skuldrene å få slappet skikkelig av! Vi er enige om at dette nesten blir å kunne sees på som å reise hjem i helga her nede:)



Les mer på bloggen din Olve ved å trykke her:

tirsdag 10. november 2009

Petter skriver i bloggen sin :)


Nå fikk vi akkurat tellefon om at vi drar til Tombontsoa i kveld i stedenfor i morra! Så jeg veit ikke hvor lenge det blir til neste gang jeg har internett!

Vil derfor bare fortelle at jeg har det bra og at jeg gleder meg kjempe masse til å begynne å ærbe! Skal denna måneden være med å sette opp ett pasturiseringsannlegg på Tombontsoa så det blir morro! Gleder meg te å stelle litt Ku og gris igjen:)

torsdag 5. november 2009

Olve skriver i bloggen sin :)

Gudstjeneste i høyfjellet
I går var det duket for utegudstjeneste på hytta til NMS sjefen her på Madagaskar, som en avslutning på misjonærsamlinga. Planen var å dra halv ni og starte gudstjenesten kl 10, men vi kom ikke i vei før klokka var ni, og to-tre timer senere var vi fremme ved hytta. Begynner å trives godt med det avslappede forholdet man har til tida her nede nå, selv om det også kan skape litt frustrasjon av og til. Det var igrunn ikke lange strekningen vi kjørte, det var vel heller veistandarden som var årsaken til til tidsbruken. Godt er det at misjonærene her nede er så velutstyrt med biler:) Det var igrunn bare fint at det gikk litt smått, da fikk vi jo bare opplevd desto mer. Mot slutten steg vi nokså mye, og vi endte opp på hytta godt over 2000 m.o.h. Tror aldri jeg har vært med å feire gudstjeneste på den høyden før, så det var jo en opplevelse i seg selv. Til vår store skuffelse begynte det dessverre å regne og tordne da vi nærmet oss toppen, kaldt og surt var det også, så vi fant ut at det var best å ta gudstjenesten innendørs. Det var litt skuff, men det var en virkelig flott opplevelse å sitte inne i hytta å lovsynge og høre på preken til lynskjær, tordendrønn og regnet som trommet på taket.

Etter gudstjenesten spiste vi en bedre middag etterfulgt av kaffe og kake, skikkelig luksus!! Etter å ha trukket litt friskluft og beveget litt på oss bar det på hjemveien igjen, det gikk unna. Vi hoppet og spratt som noen popcorn i baksetene jeg, Petter, Kjetil og Kjell, der vi raste nedover kjerreveien. «Vel» tilbake på DNS kan jeg ikke legge skjul på at vi alle var en smule shakey;) Det var fantastisk å komme opp i høyden i dag! Så flott var det at jeg et lite øyeblikk nesten fikk følelsen av å være i den norske fjellheimen:)




Misjonærene her nede har virkelig solide og flotte biler, nesten litt råflott tenkte jeg i starten, men etterhvert forstod jeg hvorfor.....


Her ser vi en kjerremaker i sving...

Langs vegen møtte vi ofte på folk som gikk og bar
på kvist.


Utsikten ble fantastisk etterhvert som vi kom oppover i høyden. For å kunne dyrke ris bygges disse terassene, slik at plantene kan stå i vannbad. Vannet ledes i en bekk inn i toppen og nedover i trappesystemet etterhvert som nivåene fylles opp med vann, smart og samtidig vanvittig flott å se på!


Flere steder så vi folk som stod og lagde kull, fo deretter å frakte svære lass med kullsekker nedover den humpete veien.


Den gassiske traktoren...

Plutselig kom vi til noen store jorder, høyt oppe i fjellet. Det viste seg at det var den tidligere presidenten som hadde kjøpt seg litt jord. Utstyret hadde han også i orden....


Vi var ikke helt forberedt på at det var så kaldt oppe i høylandet, heldigvis så vi fikk lånt oss noe klær oppe på hytta:)

Dette kledde du Petter;)

Endelig kom vi frem til "hytta", eller huset er vel kanskje mer passende. Bygget var i flott lavastein i likhet med resten av landsbyen som lå der oppe.




Det ble til og med tid til litt tauhopping før vi vendte hjemover...

onsdag 4. november 2009

Stella skriver i bloggen sin :)

Work at Nøttrøy!


Parc!
it is part of the practise moment for the student in Gjennestad. Me and may team, it was our tour to have the practise there, it was with the first year. with the first year we have tow days. the first day, we had change the garbage, cleaning around the school. And the second day, the friday, we went to nøttrøy.we planted flowers around some houses.This friday,We dig the ground to put the flowers. it was litle bit difficult because the ground is composed by stones, sands and it is frozen. so it took some times to do it. But after, thanks to the materials, it became easy to dig. when it was finish, then we had try to put some grounds, this ground protects to the cold and prevents too to the wild grass. during the day, we had to plant and though at the same time that it should looks nice. when the day end, infact, It was nice day just with cold weather:)

mandag 2. november 2009

Mirana skriver i bloggen sin :D

The Greenhouses

In Norway we use Greenhouse for planting because it`s a country which has a cold weather (winter),so we need to place the plants in a conditioned place.It`s very common in Norway to use Greenhouse,and we can see a lot of this as well at Gjennestad.So,the Greenhouse is like this...(see picture)...and this place is called "Herb" because we plant a lot of green plants there like: Basil,Rosmary,Parsley,Thyme,...

Olve på Madagaskar skriver :D

Opplevelsene tar ikke slutt...
De siste ukene har hatt mye å by på. Selvfølgelig har vi prøvd å lære litt mere gassisk, men i tillegg har vi bla. vært besøk på Tombontsoa, på blindeskole, døveskole og barnehjem her i Antsirabe.

Det var mandag for halvannen uke siden at vi tok turen til landbruksskolen for å få en liten omvisning. En lærerne ved skolen, Renè viste oss rundt på bruket. Han hadde faktisk studert i Norge tidligere og snakket fortsatt litt Norsk (i likhet med flere av de andre lærerne der). Utrolig artig å være tilbake på Tombontsoa, var akkurat slik jeg husket det fra sist. Veldig godt å endelig få se litt skikkelig landbruk igjen. Tombontsoa er vel kanskje et av de brukene som kan minne mest om et norsk gårdsbruk her nede, noe som henger sammen med at skolen har hatt et nært samarbeid med Norge. Under omvisningen fikk vi blant annet se fjøs, med reinrasa NRF(norsk rødt fe) som er et av resultatene av samarbeidet. Ellers hadde de egen mølle der de produserte kraftfôr til både eget bruk og for salg. Grisehus, plansilô og traktorer var andre «severdigheter» skolen hadde å by på. Kjenner jeg virkelig ser frem til å begynne å jobbe her, det kommer til å bli veldig stas!
Har som sagt også vært på besøk på blinde- og døveskole og barnehjem den siste tiden. Det er veldig håpefult å se at det finnes slike tilbud også her på Madagaskar, selv om behovet ikke på langtnær er dekket ennå. Det var nok besøket på blindeskolen som gjorde mest inntrykk. Kan virkelig ikke forestille meg hvordan det vil være å leve tilværelsen i mørke. Samtidig som det var veldig trist å se alle de blinde og døve barna, var det på samme tid utrolig givende, og det fikk meg virkelig til å føle meg takknemlig. Det er jammen ingen selvfølge å bli født med alle sansene i behold. Det å se disse barna sitte på skolebenken, med stor iver suge til seg lærdom, og med et stort velsigna smil om munnen gav meg en tankevekker. Hvor lett lar vi ikke fokuset vårt være på negativitet og ting som er vanskelig. Så mye tid vi bruker på unødvendig stress og bekymring, og lar det ta overhånd. Vi som virkelig har stor grunn til å glede oss over livet på alle mulige måter. Hvorfor finner en ikke den samme gleden og iveren i den Norske skole? Du verden hvor mye vi har å lære av disse barna!!
De tre siste dagene har vi deltatt på den årlige misjonærsamlinga her på DNS, med flott forkynnelse, bønn, lovsang og trivelig samvær med alle misjonærene. Det hele skal rundes av med nordmannsforbunsfest i morgen kveld (de feirer for øvrig 100års jubileum i år) og friluftsgudstjeneste på søndag, det ser jeg veldig frem til!

Fotballspill på barnehjemmet, vazaha mot røkk, vi blei knust av barna:)

Regntida nærmer seg med stormskritt nå, de første skurene har kommet allerede, gassisk regnvær er ikke noe tull! Heldigvis går de over like raskt som de kommer!

Utrolig stilig vinkel på månen her nede:)

Solnedgangene her nede tar virkelig kaka, og de blir bare flottere og flottere for hver dag!

onsdag 28. oktober 2009

Blogg fra Madagaskar

Besøk og torden

Forrige uke begynte bra med besøk på Tombontsoa. Dagen etter var jeg i en butikk å klarte å kjøpe meg en ny mobiltelefon på gassisk! Var artig! Mens jeg sto å småpratet litt med sjefen på gassisk og engelsk spør han ut av luften; Avy any Norvesy ve ianao? Det viste seg att søstra hans hadde jobba i Trondheim noen år! Så han kjente godt til Norge:) En liten artig opplevelse som setter seg på minnet.
Folk er vannvittig åpne og trevvlige her hvis du først prøver å ta litt kontakt og prater med de!




Petter skriver mye mer i bloggen sin. Les ved å trykker her

mandag 26. oktober 2009

Green Network Girls team


These girls are the members of Green Network from Madagascar!!!Now they are living at Gjennestad.